I Norge er hovedregelen at en grav ikke kan flyttes fysisk etter at avdødes legeme eller aske er gravlagt. Det kreves spesielle omstendigheter og “sterke grunner” for å få tillatelse til flytting av Gravplassmyndigheten, ifølge Gravferdsloven § 7.

Eksempler på sterke grunner kan være at avdøde er lagt i feil grav, at kirkegården skal omreguleres, eller at gravens plassering medfører urimelig belastning for de etterlatte av helsemessige årsaker (krever da legeerklæring).

Fysisk flytting av kister praktiseres svært sjelden og gis bare tillatelse til i helt spesielle tilfeller. Det er imidlertid mulig å søke om såkalt “symbolsk flytting”, hvor navnet overføres til et annet gravminne uten at urne/kiste flyttes.